I dette nyhetsbrevet skal dere bli litt kjent med Annie Hasemans. Denne kvinnen fra Sveits er til stor hjelp for UERE.
På en av sine reiser omkring i verden kom Annie innom et barnehjem i Rio. Der traff hun fire søstre som hun ikke kunne glemme. Annie fikk høre deres historie:
Barna bodde med foreldrene som en helt vanlig familie. En dag skulle deres hverdag bli snudd på hodet. Barna ventet på en far som aldri kom hjem. Han var blitt myrdet av politiet. Ingen har fått vite hvorfor. Uten inntekter gikk familien tom for penger. Mor kunne ikke lenger sørge for at barna fikk tak over hodet, ei heller mat på bordet. Fullstendig nedbrutt flyttet hun ut på gata og begynte å drikke.
Barna har en halvsøster på 18 år, og hun tok dem til seg. Men livet ble langt fra bedre av den grunn. Halvsøsteren, som selv hadde et lite barn på 3-4 år, ga fullstendig blaffen. Hun var mer opptatt av gutter og et liv i ”spenning”. Hun forlot barna i dagevis uten mat eller tilsyn. Barna måtte tåle mye vold utøvet av både henne og hennes venner. Den eldste av småsøtrene er nå 14 år og sliter etter å ha blitt seksuelt misbrukt av gutter som gikk inn og ut av huset.
Så en dag dukket mor opp igjen, og nå ønsket hun å ta vare på barna. Men hun var alkoholisert og bodde fortsatt på gata. Hun mistet helt kontrollen, og barna ble overlatt til seg selv.
Annie kunne ikke å glemme disse barna. Hun oppsøkte myndighetene for å bli godkjent som fostermor. Men det var ingen enkel sak. Annie er utlending, og myndighetene så ikke til å bry seg.
Barna var forsvunnet, men Annie ga ikke opp av den grunn. En vanskelig saksbehandler ble medgjørlig ved hjelp av bestikkelse. Etter 12 dager var barna hos Annie. Det var en lang kamp som krevde mye mot og tålmodighet. Heldigvis endte det med at alle barna fikk bo under samme tak og under Annies omsorg.
Barna har opplevd mye traumatisk. For den eldste som nå er 14 år er ikke livet enkelt. Hun har rett og slett for mye i ”bagasjen”. For henne blir livet på gata på mange måter forbundet med frihet, mens det for de 3 minste blir forbundet med frykt. De minste klarer seg derfor mye bedre nå.
Annie forteller meg at det er oppdaget en bande med amerikansk innflytelse som kidnapper babyer og selger dem for noen få tusen kroner til USA. Noen er nyfødte og tas fra sykehusene, andre som ingen vil savne, kidnappes på gata, og noen kjøpes rett og slett fra fattige foreldre.
Stadig kommer det nye barn og nye familier til favelaen. Mange fattige familier tror at livet blir enklere og bedre når de kommer til Sao Paulo eller Rio. Det gjør det svært sjelden. Mange reiser lang vei, gjerne 50 timer med buss. Av disse kommer mange til UERE. De er underernærte, har dårlig språk og tar lett til seg infeksjoner. Mange av disse små barna har lungebetennelse. Dette er noe av det Yvonne, Annie og UERE tar seg av for dem som kommer til favelaen Mare.
Det er små lyspunkt i hverdagen også. Som dette ”sjarmtrollet”. For oss heter han bare Ronaldo. Dette talentet har blitt oppdaget av Nike som skal sponse utdannelsen hans og forhåpentligvis en lysende fotballkarriere.
Våren 2006 tar Yvonne og UERE ti av gatebarna med seg til Tyskland. I Frankfurt, Hamburg og Berlin skal de stille ut egne malerier og tegninger. Datoene for dette kommer senere. Her er Bruno med en av sine tegninger:
Til slutt – takk til dere alle for støtten til Prosjekt Gatebarn.
En spesiell takk går til Prestvannet skole i Tromsø. De støtter gatebarna med inntekter fra juleverksted og turmarsjer. Det er flott å se at barn kan og vil hjelpe andre barn! Det er imponerende hva de klarer å utrette!
Med vennlig hilsen
Anne Elisabeth Egeberg
anne@gatebarn.org